I dag skal vi på ørkensafari i verdens elste ørken. Vi er en gjeng på 6 stykker, Liv Hilde, Tormod, Ann Iren, Øysten og moren, med to gaider som drar avgåre tidlig om morgene.
Vi må dra så tidlig som mulig før ørkenen blir for varmet, når den blir for varm er den vanskelig å kjøre i, pga bildekkene vil da grave seg ned i sanden.

Før vi drar inn i ørkene må det tappes ut litt luft av dekkene, for å få bedere grep i sanden, slik at vi ikke setter oss fast.

Første stopp er ved noen busker(kan ikke navnet) som det vokser en spesiell frukt på, det er bare en stamme som har lov å høste frukten, de tørker og selger frøene, kjøtet smaker utrolig bittert, mens frøene er gode.


På bildene nedenfor ser dere hvordan det er å kjøre i ørkene. Det var sykt gøy, vi kjørte utfor bakker som var på ca 38 grader. Må bare innrømme at det kom div lyder fra meg i de verste utforbakken. Det var reine berg og dalbannen, her skulle du ha vært, Kristoffer. Dere kan gleder dere Maria og Henriette.

Sanden i ørkene inneholder mange mineraller, b.la jern, Peat hadde med seg en magnet han holdt over sanden. På en to tre var magneten full av jern.

Så var det tid for lunsj, det var litt av en opplevelse å spise på toppen av en sandyne med ørken på alle kanter. Sjekk bakgrunnen på blilde.

Etter lunsj var tiden kommet for sandboarding, dette hadde jeg gruet meg litt til. Du ligger på en sponnplate på magen og suser utfor en temmelig bratt og lang bakke, den eneste bremsen du har er å stikke føttene ned i sanden, men har du ikke sko på deg brennner du deg. Sanden fyker opp på alle kanter så du må holde munnen igjen. Men det var kjempe gøy.

Det var en kjempegøy dag. Det blir en ny tur igjen når jeg får besøk av Jan, Henriette og Maria, det gleder jeg meg til.