søndag 10. oktober 2010

Denne uken skal vi dra ut på en ukes kampanjetur sammen med Margrethe og Amanda, de to sosial arbeideren vi følger. Vi drar fra Langstrand kl 07.00. Kampanjen er støttet av Unicef og den gjennomføres av sosialarbeideren og politiet. Når sosialarbeiderne informerer, de lokale gruppene, informere politiet skoleklasser på skoler i området samtidig. Vi for skal også delta på begge deler.
Tanken bak informasjonens kampanjen går ut på å gi opplyse om hvilke rettigheter folk har, hva de skal gjøre i ulike situasjoner og opplysninger av det Namibiske lovverket.
Programmet de gjennomgår er :Childrens act, Child status act, Maintenance act, Domestic violence akt, Rape act og terms of reflerence.
Når informasjonen blir gitt er det med et veldig enkelt budskap. Det er utrolig lite kunnskap blant folk, de kjenner lite til lovverket, fordi mye av allmennkunnskapen er bygg på tradisjoner. De mener f. eks at mann er den som skal ut å jobb, mens kvinnen skal være hjemme å produsere barn og lage mat, et mans dominerende samfunn. De mer også at det er ok å slå konene, kjæresten, og har de lyst på sex må konene bare stille opp. De har også et miserabelt syn på barneoppdragelse. Når de får opplysninger om f. eks at det å forlate et barn på 2 år, slå eller ikke gi barna omsorg er brudd på loven, sier ååååå. Jeg er veldig forstøk.


Første stopp er Usakos, dette er en liten by på vei opp mot Omaruru, Her er det ca 15 personer som sitter litt trangt inne i et lite rom, temperaturen her er ca 34 grader. Svetten renner, presentasjonen tar ca 4 timer. Vi er i et bygg som de også driver barneskole for de minste barna. Folkene vi møter er generelt veldig hyggelige. Vi blir godt mottat. Det jobber også 6 frivillige lærere fra Tyskland. Pratet litt med dem, de skulle være her 3 mnd.
Under hele møte driver folk å går ut og inn, mobilene ringer med gjeve mellomrom, litt annen møtekultur her en hjemme.



Etter møtet drar vi til nærmeste longe å spiser lunsj. Langs veien møter vi ofte damer som har den tradisjonelle klesdrakten for dette distriktet. Gode å mette drar vi opp til Omaruru, som skal være vår base de fleste dagene, etter at vi er installert på rommet tar Margret og Amanda oss med opp til en longe som ligger like i nærheten.

Omaruru Game longe er bygg rundt et vannhull, og ved solnedgang kommer dyrene for å drikke. Da vi kommer opp er det dessverre fult denne dagen, men vi for lov til å kjøre inn og bestille middag til en av de andre dagene. Vi er velidig heldige å får se en rekke dyr den lille stunden vi er der.
Neste dag begynner med frokost ute i det fri, ved soloppgang, veldig fint. I dag er det ikke mye kjøring, bare til kommunesenteret, der sosialarbeideren bl.a har kontor når de er her oppe i distriktet.
I dag har jeg tatt med lepptoppen, fordi Marget har spurt oss om vi kan ta delere av informasjonen en av de neste dagene. Her deltar flere av de ansatte og politiet er også med oss i dag. Det er ikke mange mobiler som ringer i dag, folk går heller ikke så mye urtog inn her. Jeg får også inntrykk at kunnskapen er noe større her.

Denne formiddagen får vi informasjon om en sak som må undresøkes. På ettermiddagen dra vi ut for å undersøke. Turen tar ca 1.5 t en vei på grusveier som er skikkelig støvete, m skikkelige dumper. På vei tilbake vil Margert og Amandavise oss en logen, vi stopper å ser at de har puntert. De vil tilkalle hjelp, men jeg sier at det trenger de ikke, jeg kan skifte. De ser litt skeptisk på meg og lurer på om det går an. Jeg går i gang, Catrine synes detter er velig gøy og vil også hjelpe. Etter en stund ser vi at pluggene er tildekketmed plast, det stopper oss litt, så da finner Ann Iren og Margert på at nå er tiden inne for å tilkalle hjelp. De drar opp til longen, mens vi forsetter arbeidet , jeg får etter hvert av plast - proppen som beskytter mutteren og ikke lenge etterpå har vi fått skiftet dekket. Like før vi er ferdige kommer det en bil ned bakken med bare en mann, ( han har Margaret og Ann Iren sendt ned )vi ser ikke noe til verken Margret og Ann iren. Han spør hvordan det går og vi har gjort det riktig. Vi klarer oss, sier vi og sende han opp igjen. Etter å ha ventet en stund til kommer de kjørende ned igjen. Da viser det seg at de har tatt seg god tid oppe på longen, sittet å kost seg med drikk, mens vi har jobbet. De er blitt mobbet en del for dette.


Dagen etter skal vi til Karabib, her går vi med politiet på en ungdomskole. I enkelte klasserom er det ikke nok pulter, de sitter gjener både to og tre ved flere av pultene. Og jeg ser at to gutter må dele stol. Politiet tar for seg Domestik violens og Rape akt.Her er også allmenn kunnskapen noe bedre, det ser ut som de har fått informasjonen om dette før. Men ikke på alle områdene. Det er en gutt som f. eks mener at han har alle rett til å slå kjæresten om hun har vært utro. Det vanelig å ha flere forhold på en gang, utroskap er veldig vannelig selv om du er gift.
Etter møter drar vi til kommunesenteret hvor Margert og Amanda holder på. Igod tid før solnedgang drar vi opp til Omarurur Care longen igjen. Ikveld skal vi spise middag der oppe, gleder oss.






2 kommentarer:

  1. Veldig interessant å lese om kulturen dere er i. Det høres utfordrende ut både på ene og andre måten. Maten ser god ut!! :)
    Du er nå ei tøffa - skifter bildekk sjøl!! Ja hvorfor skulle ikke vi damer klare det?! :) Stå på, Anne Karin. Gøy å lese bloggen din!

    SvarSlett
  2. WoW du he blitt ein ræser te å blogge!!!
    Utrolig spennende å lese hva dere opplever.. mye forskjellig skjønner jeg.¨
    Kanskje dere skulle ta andre damer på dekkskiftekurs også der nede!!!

    SvarSlett