OMARURU 23.10.2010

Det er Margret, Amanda og jeg som tar turen opp til Omaruru i dag. Vi skal først innom kontoret for å ta en del saker som har hopet seg opp, før vi kjører ut i gettoen for dele ut mer klær og mat. Tempraturen her opp ligger på 35-40 grader, hått eller!!!

Vi får assistanse av Charlotte og Selma som jobber på kontoret i Omaruru. To herlig damer som gjør en stor innsatts i lokalmiljøet, det arbeidet de gjør stå stor respekt av.

Over hele Namibi er det vanelig at det er omar, bestemor, eller -far som tar seg av ungene. Tradisjoen er slik at du sier ikke nei til et familiemedlem som trenger hjelp, selv om du knapt nok har råd til å forsørge deg selv. Eldre får pensjon fra staten, men denne er ikke stor, likevel er det ikke uvanelig, som her at omar har tatt ansvaret for 6 av barnebarna sine.

Alle er veligdig takknemlige for det de får.

OTTOSUMEB 20.10.2010
Så var tiden kommet får å dele ut stikke gensere og sokker fra den berømmelige kofferten som ble konfiskert av tolleren på flyplassen. Det var et svare strev for å få kofferte utlevert, mange brev og dokumenter måtte fylles ut , div. telefonsamtaler(thank you Margeret) og kr 750,-.
Før Amanda, Margerte og jeg satte nesa mot Gobabeb, Ottosumeb drog vi på handletur får å handlet inn maismel og fisk.
Området vi skal kjøre ut til i dag er hvor toppnar folket bor, et velidig fattig området.



Her ser dere litt av papirmølle som måtte til får å få kofferten utlevert.



Dere som gjorde en innsats med å strikke både genser og sokker, gav klær og penger: TUSEN TAKK. Alle som tok imot viste stor takknemlighet. Det gjorde virkelig en forskjell for dem. De lever i skur, mange har ikke arbeid, ikke alle har mat hver dag, noen har aldri fått nytt tøy, som ikke har vært brukt andre.
Jeg for min del er virkelig ydmyk og takknemlig for at jeg fikk være med på dette. Så takk til alle dere som gjode dette mulig. GOOD BLESS YOU:)

Torsdag 11.11.2010

I dag tar Paet med oss på ørkensafari . Det er alltid spennende og byr alltid på overraskelser å være med han. I dag går turen ut til Sandboard Haber. Et område som ligger i et naturreservat like sør for Walvis Bay, i dette området må du ha tillatelse for å kjøre inn.



Som jeg har skrevet om før, er Namibia et av de få steder i verden der ørken møter sjø. Bak meg kan en bare forsere enkelte tider på døgnet pga tidvannet. Kommer du her ved høyvann må du ta en lang omvei over sanddynnen for å komme tilbake til byen.

På stranden, nedi sanden ligger det små musslinger, her vi"danset tivst" for å fø føttene til å borre seg ned i sanden. Når føttene kommer nær en mussling kjenner du det med en gang. Vi fant flere på en kort tid.

Vi hadde også et stopp ved Narraplanten, som Toppnarfolket høster. Det var det dronningen av england som bestemte under kolonitiden at bare Toppnarfolket hadde lov til å høste denne planten, fordi de var så fattige. Nå mente dronningen at de hadde tilgang til et innkomme,.

Sandboarding hører alltid med på en ørkensafari, dette er kjempegøy. Det bare en ting du MÅ huske på, hold munnen igjen. Vi hadde også deilig lunsj, luksus midt uti ørkene.

På det siste bilde ovenfor ser det ut som vi går på snø, men det er ikke det, det er salt. Walvis Bay har en stor fabrikk der de tar saltet ut av sjøvann. Saltet ekspotette til andre fabrikker som bruker dette i råvarene sine, klær, gummi osv. Rar følelse å gå på, nesten som gråv is.

Dette var noen av de dyren vi så, utrolig at de kan leve i dette miljøet. Vi så masse seler, sjakaler, noen springbukker, ørn og struts.

Her kommer det noen fristelser :)

Sjekk den størrelsen på disse bugerene, slikt får du ikke norge.

Det var noe pussig som jeg oppdaget etterhvert som tiden gikk i Namibia, det var noe med skapene, klærne krympet???