I dag skal vi på ørkensafari i verdens elste ørken. Vi er en gjeng på 6 stykker, Liv Hilde, Tormod, Ann Iren, Øysten og moren, med to gaider som drar avgåre tidlig om morgene.
Vi må dra så tidlig som mulig før ørkenen blir for varmet, når den blir for varm er den vanskelig å kjøre i, pga bildekkene vil da grave seg ned i sanden.

Før vi drar inn i ørkene må det tappes ut litt luft av dekkene, for å få bedere grep i sanden, slik at vi ikke setter oss fast.

Første stopp er ved noen busker(kan ikke navnet) som det vokser en spesiell frukt på, det er bare en stamme som har lov å høste frukten, de tørker og selger frøene, kjøtet smaker utrolig bittert, mens frøene er gode.


På bildene nedenfor ser dere hvordan det er å kjøre i ørkene. Det var sykt gøy, vi kjørte utfor bakker som var på ca 38 grader. Må bare innrømme at det kom div lyder fra meg i de verste utforbakken. Det var reine berg og dalbannen, her skulle du ha vært, Kristoffer. Dere kan gleder dere Maria og Henriette.

Sanden i ørkene inneholder mange mineraller, b.la jern, Peat hadde med seg en magnet han holdt over sanden. På en to tre var magneten full av jern.

Så var det tid for lunsj, det var litt av en opplevelse å spise på toppen av en sandyne med ørken på alle kanter. Sjekk bakgrunnen på blilde.

Etter lunsj var tiden kommet for sandboarding, dette hadde jeg gruet meg litt til. Du ligger på en sponnplate på magen og suser utfor en temmelig bratt og lang bakke, den eneste bremsen du har er å stikke føttene ned i sanden, men har du ikke sko på deg brennner du deg. Sanden fyker opp på alle kanter så du må holde munnen igjen. Men det var kjempe gøy.

Det var en kjempegøy dag. Det blir en ny tur igjen når jeg får besøk av Jan, Henriette og Maria, det gleder jeg meg til.

På kvelden reiser vi opp til Omarurur Game logen igjen, vi skal opp å spise middag. Det er helt utrolig, vi går først bort til buret der leoparden er. Her får vi se den på nært hold.

På framsiden av restauranten er det en uteplass med stoler å bord . Her kan du sitte med kalde drikke og se når dyrene kommer for å drikke av vannhullet.

Jeg tar også på et nesehorn , uvirkelig. Det er imponerende å være så nær så mange ville dyr. Middagen her er også god, 4 retter til ca 200,- kr, billig eller. Det var en av de fineste kveldene jeg har hatt i Namibia hittil. På vei hjem er det en nydelig solnedgang.

Her vi på vei inn til longen, er det ikke fint?

Måtte bare ta bilde av dette, dette skiltet står midt i ørkenen med sand på alle kanter så langt øye kan se.

Dette er det vel ikke fare for i Kristiansand

Som dere ser er det litt andre skilter her i Namibia en hjemme i Norge.

Denne uken skal vi dra ut på en ukes kampanjetur sammen med Margrethe og Amanda, de to sosial arbeideren vi følger. Vi drar fra Langstrand kl 07.00. Kampanjen er støttet av Unicef og den gjennomføres av sosialarbeideren og politiet. Når sosialarbeiderne informerer, de lokale gruppene, informere politiet skoleklasser på skoler i området samtidig. Vi for skal også delta på begge deler.
Tanken bak informasjonens kampanjen går ut på å gi opplyse om hvilke rettigheter folk har, hva de skal gjøre i ulike situasjoner og opplysninger av det Namibiske lovverket.
Programmet de gjennomgår er :Childrens act, Child status act, Maintenance act, Domestic violence akt, Rape act og terms of reflerence.
Når informasjonen blir gitt er det med et veldig enkelt budskap. Det er utrolig lite kunnskap blant folk, de kjenner lite til lovverket, fordi mye av allmennkunnskapen er bygg på tradisjoner. De mener f. eks at mann er den som skal ut å jobb, mens kvinnen skal være hjemme å produsere barn og lage mat, et mans dominerende samfunn. De mer også at det er ok å slå konene, kjæresten, og har de lyst på sex må konene bare stille opp. De har også et miserabelt syn på barneoppdragelse. Når de får opplysninger om f. eks at det å forlate et barn på 2 år, slå eller ikke gi barna omsorg er brudd på loven, sier ååååå. Jeg er veldig forstøk.

Første stopp er Usakos, dette er en liten by på vei opp mot Omaruru, Her er det ca 15 personer som sitter litt trangt inne i et lite rom, temperaturen her er ca 34 grader. Svetten renner, presentasjonen tar ca 4 timer. Vi er i et bygg som de også driver barneskole for de minste barna. Folkene vi møter er generelt veldig hyggelige. Vi blir godt mottat. Det jobber også 6 frivillige lærere fra Tyskland. Pratet litt med dem, de skulle være her 3 mnd.
Under hele møte driver folk å går ut og inn, mobilene ringer med gjeve mellomrom, litt annen møtekultur her en hjemme.

Etter møtet drar vi til nærmeste longe å spiser lunsj. Langs veien møter vi ofte damer som har den tradisjonelle klesdrakten for dette distriktet. Gode å mette drar vi opp til Omaruru, som skal være vår base de fleste dagene, etter at vi er installert på rommet tar Margret og Amanda oss med opp til en longe som ligger like i nærheten.

Omaruru Game longe er bygg rundt et vannhull, og ved solnedgang kommer dyrene for å drikke. Da vi kommer opp er det dessverre fult denne dagen, men vi for lov til å kjøre inn og bestille middag til en av de andre dagene. Vi er velidig heldige å får se en rekke dyr den lille stunden vi er der.

Neste dag begynner med frokost ute i det fri, ved soloppgang, veldig fint. I dag er det ikke mye kjøring, bare til kommunesenteret, der sosialarbeideren bl.a har kontor når de er her oppe i distriktet.

I dag har jeg tatt med lepptoppen, fordi Marget har spurt oss om vi kan ta delere av informasjonen en av de neste dagene. Her deltar flere av de ansatte og politiet er også med oss i dag. Det er ikke mange mobiler som ringer i dag, folk går heller ikke så mye urtog inn her. Jeg får også inntrykk at kunnskapen er noe større her.

Denne formiddagen får vi informasjon om en sak som må undresøkes. På ettermiddagen dra vi ut for å undersøke. Turen tar ca 1.5 t en vei på grusveier som er skikkelig støvete, m skikkelige dumper. På vei tilbake vil Margert og Amandavise oss en logen, vi stopper å ser at de har puntert. De vil tilkalle hjelp, men jeg sier at det trenger de ikke, jeg kan skifte. De ser litt skeptisk på meg og lurer på om det går an. Jeg går i gang, Catrine synes detter er velig gøy og vil også hjelpe. Etter en stund ser vi at pluggene er tildekketmed plast, det stopper oss litt, så da finner Ann Iren og Margert på at nå er tiden inne for å tilkalle hjelp. De drar opp til longen, mens vi forsetter arbeidet , jeg får etter hvert av plast - proppen som beskytter mutteren og ikke lenge etterpå har vi fått skiftet dekket. Like før vi er ferdige kommer det en bil ned bakken med bare en mann, ( han har Margaret og Ann Iren sendt ned )vi ser ikke noe til verken Margret og Ann iren. Han spør hvordan det går og vi har gjort det riktig. Vi klarer oss, sier vi og sende han opp igjen. Etter å ha ventet en stund til kommer de kjørende ned igjen. Da viser det seg at de har tatt seg god tid oppe på longen, sittet å kost seg med drikk, mens vi har jobbet. De er blitt mobbet en del for dette.

Dagen etter skal vi til Karabib, her går vi med politiet på en ungdomskole. I enkelte klasserom er det ikke nok pulter, de sitter gjener både to og tre ved flere av pultene. Og jeg ser at to gutter må dele stol. Politiet tar for seg Domestik violens og Rape akt.Her er også allmenn kunnskapen noe bedre, det ser ut som de har fått informasjonen om dette før. Men ikke på alle områdene. Det er en gutt som f. eks mener at han har alle rett til å slå kjæresten om hun har vært utro. Det vanelig å ha flere forhold på en gang, utroskap er veldig vannelig selv om du er gift.
Etter møter drar vi til kommunesenteret hvor Margert og Amanda holder på. Igod tid før solnedgang drar vi opp til Omarurur Care longen igjen. Ikveld skal vi spise middag der oppe, gleder oss.

Her kommer noen bilder fra en morgen tur på Langstrand og fra en tur jeg hadde med Sosial arbeiderne Margaret og Amanda opp til Omarurur.

Dette bilde der tatt ut av vinduet på Roar, dette fuglerede har vi fulgt med på siden de begynte å bygge det. De bygger redet på greiner som ikke har blader på seg og de bygger redet med to innganger, dette pga at de må kunne rømme om det kommer slanger.

En dag jeg var nede på stranden så jeg både maneter, fugleegg og flamingoer. Maneten va r større en en stor dekketalerken.

Ser ikke dette ut som smultringer. Er ikke det, men koraller.

Her kommer bilder fra Barnas dag i Namibia. Denne dagen er vi hele gjengen med sosialarbeiderene Margerth, Amanda og Ester opp til Okumbay. Har hadde vi med mat, drikke og pakker som barn i Europa hadde pakker og sendt ned til Namibia i fler containere. Alle 900 fikk, det var egne pakker for jenter og til guttene. Turen to ca 2,5 timer på huppete veier, som et vaskebrett. Det første bilde er fra landsbyen som består av skur.

Da vi ankommer skole er gymsalen full an barn. Det er langt pogram med innslag av barna, sang, dans og drama. Gøy å høre på sangen, skikkelig afrikanske ryttmer.

Det var barn også fra en barnehage, de ankommer i en bil, se nedenfor. Da jeg telte viste det seg at det var 28 barn og 4-5-voksne i den ene bilen.

Vi besøkte to skoler denne dagen. På den siste plassen ar det rene julesteming når vi delte ut pakkene. Gøy å være med på, selv om tempraturen er over 30 g.